Jeg har mye. Hvis jeg skulle være litt naiv og super, kunne jeg skrevet en liste over ting jeg har, men jeg prøver å la være. Lister blir det nok av uansett. Han i den gode Erlend Loe-boka som skriver liste over ting han har , skriver at han har én god og én dårlig venn. Jeg har mange venner. De gjør meg glad, så de er gode. Jeg har noen som kvalifiserer som bestevenner, og noen som er på bare-venn-stadiet. Noen har vært venner en gang i tida, men har nå glidd over i kategorien bekjente, som jeg kanskje sier hei til hvis det passer seg sånn. Men ingen av oss blir fornærma hvis den andre heller ser en annen vei og lar være å hilse. Ingen av oss savner hverandre. Det er greit, for det er gjensidig. Også har jeg noen bekjente som kanskje blir venner en - antakeligvis - vakker dag.
Jeg har en venn som er spesielt fin. Ho ser
cirka slik ut:
FIN.
Jeg er heldig som har ei så fin jente. Og alltid har hatt det. Jeg skrev
cirka, for ho er mye flinkere enn meg til å stadig gjøre forandringer på håret sitt. Da jeg møtte ho istad, hadde ho fått seg en ny lugg. Ikke som den på bildet, men like kledelig. Vi er ganske like og ganske forskjellige. Ho er mer kilen enn meg. Ho er mer glad i sjokolade enn meg. Ho snakker lavere enn meg. Og kanskje mindre. Ho har like dårlig tid som meg. Det passer litt dårlig.
Nå er det snart jul, og er det ei som fortjener noe fint, så er det ho.
Ho er ELSKBAR.
0 innspill:
Legg inn en kommentar