VKTs scoop.

Vestfold kollektivtrafikk (heretter omtalt VKT) er ikke alltid like mye å skryte av. På vinterstid bør man alltid ta forbehold om forsinkelser av større omfang enn fem minutter. Buss-sjåførene har et varierende humør og såsomså kunnskaper om dette busskort-apparatet sitt. Noen av dem er direkte ubehagelige å sitte på med, ihvertfall for en jente som er med i "Jentenes trafikkaksjon" og som til vanlig sier klart i fra når hun sitter på med en som kjører som en idiot. VKT er også utstyrt med busser som kveles av den minste feilhåndtering, buss-stopp som plutselig ikke er buss-stopp, noen turbulente varmeapparater og dører som åpner og lukker seg som de vil.

Men én ting har VKT sikra seg som man ikke skulle tru:

På én av de mange bussene som strever seg rundtomkring, kan du med litt flaks treffe en pen buss-sjåfør. Det er ikke tull.

Jeg har alltid tenkt på bussførere som eldre, ofte folkelige og litt brautende menn med skjegg eller damer med en stemme og hud som bærer kraftig preg av årrekker med kjederøyking. Og dette stemmer for mange, men det har også i de senere år blitt høy faktor av sjåfører som kommer fra alle verdens kriker og kroker. Deriblant mitt funn.

Det er ikke ofte jeg merker meg utseende på folk jeg passerer iløpet av en dag. Men jeg har kjørt med denne mannen omtrent tre ganger, og det er ikke til å stikke under en stol: Han er slående vakker, drita pen, sinnsykt najs eller hva man måtte kalle det. Det gjør meg glad, om bussen er forsinka eller ei.

VKTS ILLUSTRASJON PÅ HVORDAN DE GJØR
HVERDAGEN ENKLERE FOR FOLK I FARTA.