Trynefaktor.

Mamma sier at jeg er lett å lese. Jeg måtte si meg enig med a, da jeg gikk hjem fra Jenny natt til søndag. For i løpet av ei litta halvtimes gåtur rakk jeg å tenke mangt om meget, og hadde noen sett meg, kunne man observert "Aha, ho tenker på noe morsomt" eller "Der blei ho nesten litt oppgitt, gitt." Eller noe liknende.

Hadde jeg hatt et kamera som alltid filma ansiktet mitt, kunne jeg blant annet fått med meg hvordan jeg ser ut når:

- jeg snubler i trappa på skolen.

- noen spiller Lotto for tusen på tusen av spenn.

- jeg plutselig er på mitt fotogene.

- en mystisk franskmann ringer og spør om jeg kan russisk.

- jeg sover.

- jeg våkner.

- jeg finner et knakende godt tilbud på kameraet jeg øsnker meg.

- jeg prøver å kjøre bil.

- jeg blir atten år.

Som er om tre, snart to dager. Jeg har telt ned litt barnslig lenge.