OPPGJØR.

Tro det eller ei, men nå skjer det igjen. Blogge-Elisabeth gjenoppstår, og skal riste liv i denne snart utdødde internettsiden som nå i lang tid har lidd av utsulting, som et resultat av manglende føde fra dens eier, og til Ellinors store ergrelse. Det er tid for et oppgjør med meg selv og egne bloggerutiner. Enten har man en blogg og oppdaterer med jevne mellomrom, eller så har man det ikke. Enkelt og greit.

Men hvor skal man så starte? I nåtiden eller i fortiden? Mye har skjedd siden 17.mars. Det er nok av opplevelser som burde skrives ned og dokumenters, så man kan kikke tilbake kommende nåtid og huske hva man brukte tiden sin på i sitt nittende leveår. Men det finnes alltid tid for oppsummering, og den kan komme senere. Jeg starter med tingenes tilstand i skrivende stund. In medias res. Jeg starter med fredag 4.september 2009. Kolon:

Fredag fjerde september totusenogni. Jeg er idag atten år, sju måneder og tjuesju dager. Jeg har akkurat sett nok et eksempel på hvorfor jeg liker norsk film. Upperdog. Den kan ikke kalles definisjonen på norsk film, men en god brikke i puslespillet som danner det gode bildet jeg har av våre hjemmelagde filmer. Jeg så den sammen med Ellinor og et kinopublikum som antakeligvis hadde gått i feil sal.

SJARMERENDE KYSSENDE POLAKK.

Videre er været skuffende. Det regner. I bøtter og spann. Så langt ser det ut som at vi i tillegg til at vi ble snytt for det meste av sommervær og varme, skal vi også vi også bli snytt for de fine klare høstdagene, hvor fargene spraker og lufta er så frisk at den nærmest river. Men høsten er ennå ung, og jeg har selvfølgelig optimismen på topp.

Jeg har nettopp hentet Rebekka. I en bil som jeg styrte. Jeg er nemlig godt i gang med øvelseskjøring, for jeg skal slå Ellinor i vår konkurranse om å få lappen først. Stillingen er Ellinors cirka fire kjøretimer mot min beståtte teoriprøve. Heldigvis har jeg kjøretime om halvannen uke.

NY FØLGESVENN.

På teve raser valgdebattene, og jeg blir mer forvirret for hver dag. Jeg er nemlig blant de tretti prosentene som bestemmer seg i siste uke for hva de skal stemme, med mindre jeg bestemmer meg i løpet av helga. Valget er om en uke og to og en halv dag.

Det slår meg stadig at strekningen Sandefjord-Hamar er et godt stykke.

ET GODT STYKKE.

Og akkurat nå oppdaga jeg at jeg vet hva jeg gjør hver eneste helg frem til julaften. Godt gjort. Denne helga, for eksempel, skal jeg jobbe og selge alle pølser til nitten spenn.

Sånn var det. Akkurat nå.